Mario Dieringer - journalist, foreleser, slektning, person berørt
Jeg heter Mario Dieringer og har jobbet som journalist og foreleser det meste av livet.
I en alder av 46 kollapset jeg plutselig og min antatte lette utbrenthet viste seg å være en fullverdig alvorlig depresjon, nesten i sluttfasen.
Til tross for innledningsvis vellykket psykoterapi, ble tilstanden min forverret igjen to år senere og førte til et selvmordsforsøk 28. desember 2014, som jeg så vidt overlevde etter gjenopplivning.
Min fremtidige partner led også av alvorlig depresjon. Han nektet klinisk behandling til tross for gradvis forverrede symptomer og angst. Han ønsket ikke å få hjelp på grunn av depresjonen. Kanskje han ikke kunne gjøre det lenger.
I påsken 2016 tok han sitt eget liv.
Mine skyldfølelser, frykt og panikkanfall førte igjen til alvorlig depresjon, som igjen ble ledsaget av voldsomme selvmordstanker.
Helt siden livet skapte slike betydningsfulle fakta, ønsker jeg ikke å måtte se på temaene selvmord og depresjon hjelpeløst lenger.
I mellomtiden trenger jeg ikke lenger psykologisk behandling fordi jeg klarte å overvinne depresjonen min. Jeg fokuserer bare på Trees of Memory nå.
Med beslutningen om å følge hjertet mitt og å være aktiv i selvmordsforebygging, har jeg funnet en vei som har frigjort meg fra depresjonssykdommen. 3194 -bb3b-136bad5cf58d_Jeg vil gjerne dele denne nye energien med alle som er interessert og hjelpe der jeg kan.
Psykoterapi i behandling av depresjon er alltid ledsaget av endringer. Jeg gjorde det. Radikal og konsekvent. Det ga meg et nytt liv. Og jeg vil hjelpe de berørte på vei.
Jeg kan ikke kurere depresjon. Jeg kan heller ikke kjempe mot depresjon. Men jeg kan oppmuntre deg, for terapi for depresjon er alltid ledsaget av endringer. Og jeg kan hjelpe deg litt med mine erfaringer.
I det meste av livet har jeg jobbet som journalist i ulike medier. spesielt for TV. Etter det startet jeg mitt eget byrå Echte Wortarbeit - Kommunikationsatelier 2.0 i Frankfurt. Hjertet mitt forble imidlertid alltid i mitt hjem i Berlin.
Før starten av TREES of MEMORY underviste jeg ved forskjellige universiteter (EMBA, Fresenius, macromedia og Journalistenakademie Dr. Hoffacker GmbH). I tillegg var jeg foreleser ved the training facility alfatraining Bildungszentrum GmbH frem til 2020 og trente folk som var på utkikk etter et nytt faglig perspektiv.
Jeg er også med som andre styremedlem i den ideelle foreningen Friends for FRANS eV, som jeg er medgründer av. Foreningen støtter prosjekter av og med FRANS, Frankfurts nettverk for selvmordsforebygging , innen forebygging og utdanning i hele Rhin-Main-området.
DYR & NATUR
Bildet ved siden av viser hunden min Tyrion, som har fulgt meg i denne flotte oppgaven siden 22. juli 2018. Tyrion kommer fra et bulgarsk dyrehjem og er gaven til mange mennesker som følger meg på Facebook og tenker «Mario trenger en hund». Og det har de ganske rett i. Han ble min store kjærlighet og en trofast følgesvenn.
Hvis du ønsker å støtte Tyrion med noen få euro for mat eller forsikring osv. kan du gjøre det via denne PayPal-lenken . Alternativt kan du også sørge for at ledsageren min ikke blir sulten ved å gjøre en vanlig bankoverføring. Jeg ville vært veldig glad da vi trenger støtte i dette store prosjektet:
ING DiBa - Mario Dieringer
BIC: INGDDEFF _cc781905-5cde- 3194-bb3b-136bad5cf58d_ _cc781906
IBAN: DE63500105170831619540
DRØMMER PÅ HIMLEN
Jeg er ikke superidrettsutøveren fordi jeg, bortsett fra fotturer, bare liker å henge på paraglideren min og meg selv
se verden fra luften. Men det gjør jeg ikke ennå
så lenge og til tider sliter jeg med å holde meg oppe.
Jeg synes imidlertid det er synd at jeg ikke kan ta med meg paraplyen min på turen. Hva slags drøm ville det være? Vandring og glid nedover bakker og fjell.
IKKE GI OPP
Og ja, jeg må være gal. Helt sinnssykt og ja jeg vet hva jeg gjør. Jeg vet hva jeg kommer til å gi opp. Jeg vet hvilke vanskeligheter og farer jeg vil utsette meg selv for, og ja, jeg tenker også på pensjonisttilværelsen. Men jeg er ikke bekymret lenger. Og nei, jeg er ikke redd - har aldri vært det.
Bortsett fra de siste månedene, som har endret livet mitt dramatisk. Å miste personen du elsker gjennom selvmord er sannsynligvis den verste skjebnen som kan komme din vei. Spesielt når du så det komme.
Det er ingenting igjen av deg. Ingen tro, ingen håp, ingen fremtid.
Det tok lang tid før jeg fikk sove og tenke om igjen. Noen måneder før jeg kom meg gjennom den første dagen uten å gråte. Etter det var det fortsatt en tøff vei. Noen ganger er han det fortsatt. Det går ikke en dag uten minner, ikke en dag jeg ikke savner livet vårt, latteren, de vakre øyeblikkene, til og med sinte argumenter.
Med TREES OF MEMORY har jeg et perspektiv jeg vil dele. En fremtid som også er mulig for mange andre, selv om nåtiden er så svart og dårlig. Tro på deg selv, tro på livet og tro på håp . Du vil ikke bli sviktet.
Hvis jeg kan gjøre noe bra for deg og bare lytte, så inviter meg. Jeg vil også støtte deg med arbeid som har blitt liggende – etter alt som har skjedd med deg. Jeg kan takle. Fra min erfaring vet jeg hvor viktig det er å hjelpe der det er behov. Av den grunn har den ideelle foreningen TREES of MEMORY eV opprettet sponsorater/kontaktpunkter for personer som har mistet noen ved selvmord. Sponsorene våre prøver å hjelpe, og sammen vil vi gjøre mye mer.
