Jeg har funnet en måte og hjelp med depresjon og suicidalitet.
Kanskje min vei kan vise de berørte en ny retning og gi dem mot.

Dette spørsmålet kan besvares raskt og tydelig. Etter selvmordet til partneren min var jeg igjen i en så massiv risiko for selvmord og lider av alvorlig depresjon at jeg visste at "enten følger jeg dette tilbudet fra min sjel (som jeg nå kaller det og forstår it) _cc781905-5cde-3194 -bb3b-136bad5cf58d_ og på den ene siden prøve å skape et minne om den avdøde  og på en eller annen måte hjelpe andre suicidale mennesker ved å oppmuntre ... å kalle det. Hvis jeg ikke gjør det, er jeg død om noen dager."
 

Nå vil noen spørre: "Hva stoppet deg fra et nytt forsøk på selvmord ( #esmeatssuicide)?"
Jeg har også et klart svar på det: mitt selvmordsforsøk var ikke en avgjørelse. Jeg fulgte ikke en plan, jeg var ikke lei av livet mitt. Jeg var lei av depresjon og lider av de samme historiene og triggerne om og om igjen, men jeg ville ikke dø. Hjernen min tok over på et visst tidspunkt, og jeg var helt klar over at noe gikk veldig galt. Jeg kunne imidlertid verken avbryte eller stoppe selvmordet mitt. Jeg ble den hjelpeløse skuespilleren med mål om å dø. Det fungerte til slutt også. Men de få minuttene av døden var ikke nok. De kunne bringe meg tilbake. 
 

Etter Joses død, da smerten var nesten uutholdelig, ville selvmord ha vært min egen avgjørelse. Men jeg ønsket det jeg alltid ønsket: å leve. I tillegg tenkte jeg hele tiden med meg selv: «Du ble frelst da, så du må ikke kaste livet ditt nå, hvem vet hva som kommer videre».

Men hvis nyheten om Joses død hadde nådd meg, alene hjemme, i det stille, lille rommet, er jeg ganske sikker på at jeg ville ha endt livet mitt i sinne, for i det øyeblikket trodde jeg at jeg var skyld i Joses død. Det var først mye senere jeg forsto at ingen kan bære ansvaret for noens død og at det burde tilskrives dem.

​

Jeg hadde ikke turt mer og samtidig, den dagen TREES of MEMORY dukket opp på scenen min, var jeg veldig nær ved å rett og slett ikke ha noen krefter igjen. Jeg tenkte på selvmord 20 ganger om dagen og kom nær tre ganger. For meg var det bokstavelig talt dråpen tilbake til et liv verdt å leve.

​

​

​

Hvorfor lage et minnesmerke for de døde?

Jeg ser det som en viktig oppgave å skape et positivt minne om avdøde, så lenge selvmordsofre blir nedverdiget, latterliggjort og kriminalisert med uttrykket selvmordsofre i samfunnet vårt. Så lenge pårørende, som ofte selv utvikler depresjon og psykiske problemer som en direkte konsekvens av et selvmord, blir anklaget for skyld og forlatt av venner, slektninger og bekjente, og journalister publiserer instruksjoner for et vellykket selvmordsforsøk (#det betyr selvmord) i dagspressen vil jeg gå, kjempe og kjempe for verdigheten til ofre, etterlatte og mennesker med depresjon og suicidalitet som berørt person.

​

​

​

Er selvhjelp for depresjon mulig?

Min personlige livserfaring sier ja, for alle som får depresjonsbehandlet vil oppleve at terapien prøver å komme til bunns i årsakene og at mer eller mindre drastiske endringer er en vesentlig faktor for å bli frisk. For å gi et eksempel: Hvis jobben eller ekteskapet ditt gjør deg deprimert og syk, så må du lete etter en ny jobb og en ny partner eller helt endre omstendighetene i jobben eller i ekteskapet. Så enkelt er det. Uansett hvilken terapi, uansett hvilken humørforsterkende pille du tar, vil du ikke bli lykkeligere hvis du ikke finner en ny arbeidsgiver eller partner, og kjærligheten kommer sjelden tilbake når den først er borte. Jeg er fast overbevist om at når spørsmålet oppstår "Hva skal man gjøre med depresjon?", kan svaret finnes i å endre omstendighetene i livet. Noen ganger litt og forsiktig eller ganske radikalt.
Følg ditt hjerte og stemmen til din sjel. Kom deg ut og finn ditt utrolige jeg (igjen) og endre verden med det. Jeg tror dette er den mest effektive medisinen, i kombinasjonen av medisiner (som hjalp meg mye) og psykoterapi, som var viktig for å finne årsakene til min depresjon og for å forstå hvordan jeg fungerer. Uten my several months, inpatientbehandling, ville jeg aldri ha funnet ut hvilke psykologiske grunnpilarer for min mentale og følelsesmessige helse. Og jeg er sikker på at med denne kombinasjonen  kan du også få kontroll over selvmord. Ikke over natten, men på lang sikt. Ja, dette er arbeid, veldig hardt arbeid. Men jeg har erfart at det hjelper og helbreder. Og det er den eneste måten jeg har lært at nøkkelen til et tilfredsstillende liv ikke kan komme utenfra, men bare finnes i oss selv. Og som jeg og mange av menneskene jeg snakket med smertelig lærte, fører nektelsen av å motta adekvat behandling og setninger som "Å, det har alltid gått bra", før eller siden ikke noe mer enn død og lidelse._cc781905-5cde-3194 - bb3b-136bad5cf58d_

​

Du kan se hvor det er plantet minnetrær så langt her  .

På min vei møter jeg stadig oppmuntre, for eksempel Carlo von Tiedemann, som fortalte meg veldig åpent om sine opp- og nedturer i samtalen vår _cc781905-5cde-3194-bb3b_f58de -c781905-5cde-3194-bad_9b_f390d-578d-578d-578d -c781d-578d-5716d -c781d-578d -578d -578d -536d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5786d -5780000000000 bb3b-136bad5cf58d_

​

​